Go to section

Verdens mest populære bil fyller 60 år

  • Mer enn 57 millioner Corolla er solgt på verdensbasis gjennom 60 år
  • Modellen har beholdt den opprinnelige ideen om kvalitet, allsidighet og verdi
  • Gjennom 12 generasjoner har Corolla utviklet seg i takt med kundenes behov
  • I Norge startet historien med to biler i 1967
  • Mer enn 212 000 Corolla og Auris solgt i Norge

Ingen annen bilmodell har oppnådd det samme som Toyota Corolla. Siden lanseringen i 1966 er det solgt mer enn 57 millioner eksemplarer, og flere biler har båret Corolla-navnet enn noe annet modellnavn. Det har gitt modellen tittelen «verdens mest solgte bil».

Også i Norge har Corolla satt dype spor. De to første bilene kom hit i 1967. Fram til 2025, da den siste nye Corolla ble registrert, ble det solgt 169 399 Corolla i Norge. I tillegg kommer 43 186 Auris. Til sammen utgjør det 212 585 biler.

Bak suksessen står et bredt spekter av biltyper. Gjennom generasjonene har Corolla kommet i en lang rekke utgaver, fra sedan, halvkombi og stasjonsvogn til sportskupé og SUV.

Den varige suksessen bygger på prinsippene Toyota la til grunn da den første modellen ble utviklet. Visjonen var å skape en allsidig bil av høy kvalitet til en overkommelig pris, utviklet for å dekke kundenes behov i hverdagen. Tolv generasjoner senere står de samme verdiene fast, samtidig som Corolla hele tiden har utviklet seg for å beholde sin plass i hjertet av bilmarkedet.

COROLLAS HISTORIE, GENERASJON FOR GENERASJON

Skapt som en bil for mange

Japan var i sterk vekst tidlig på 1960-tallet. Det var en tid preget av gjenoppbygging, nyskaping og økende velstand. Befolkningen passerte 100 millioner, byene og forstedene vokste, og stadig flere fikk mulighet til å skaffe seg bil.

For mange var bilen ikke lenger bare noe de ønsket seg. Den var i ferd med å bli noe de trengte.

Toyota så en mulighet til å utvikle en ny type familiebil. Den skulle være driftssikker og praktisk, men også komfortabel, moderne, godt utstyrt og morsom å kjøre.

Resultatet ble Corolla, et godt eksempel på Toyotas prinsipp om å tilby riktig bil på riktig sted til riktig tid.

Toyota viste hvor viktig den nye modellen var ved å bygge en egen fabrikk for den i Toyota City. Kvalitetskravene var strenge. På hvert trinn i monteringen måtte hver bil oppnå en poengsum over et fastsatt gjennomsnitt.

Prosjektet ble ledet av sjefingeniør Tatsuo Hasegawa, som fikk ansvaret for å gjøre Toyotas visjon til virkelighet. Dermed lå alt til rette for Corollas fødsel og starten på en bilhistorisk suksess.

Første generasjon: 1966–1970

Den første modellen var tenkt som en bil for folk flest, men ga kundene mer enn mange var vant til å få i en rimelig familiebil.

Konseptet ble utviklet fra 1962, og bilen ble vist fram på bilutstillingen i Tokyo i 1966. Den ble lansert i Japan i november samme år, da produksjonen startet ved den nye fabrikken.

Navnet Corolla kommer fra betegnelsen på blomsterkronen, kransen av kronblader som omgir blomstens sentrum og gjerne regnes som den vakreste delen av blomsten. Navnet passet også inn i Toyotas tradisjon med modellnavn som begynte på C. Crown og Corona fantes allerede, og senere fulgte blant andre Celica, Carina og Camry.

Ved lanseringen kom Corolla som todørs sedan med en 1,1-liters motor på 60 hestekrefter. I 1967 ble utvalget utvidet med firedørs sedan og stasjonsvogn. Året etter kom den sportsligere Corolla Sprinter, en fastback-kupé.

Blant nyhetene var en gulvmontert firetrinns manuell girkasse, den første i en japansk bil. Skivebremser, skålseter, flerpunkts sikkerhetsbelter og vindusviskere med to hastigheter viste at dette var en rimelig bil med uvanlig moderne løsninger.

Toyota hadde allerede internasjonale ambisjoner for Corolla. Det kom til uttrykk i designet, med skrånende taklinje og myke, buede flater.

På bare tre år ble Corolla Japans mest solgte bil.

Toyota hadde solgt biler i Norge siden 1963, med den relativt store og kostbare Crown som første modell. Corolla gjorde Toyota tilgjengelig for langt flere. Den var mindre, rimeligere og enklere, samtidig som den viste seg å være svært driftssikker.

I september 1967 kom de første bilene til Norge. Fra to leverte biler det første året økte salget til 67 i 1968. Det var en forsiktig start på det som skulle bli en viktig del av Toyotas norske historie.

Andre generasjon: 1970–1974

Det japanske bilmarkedet var i sterk vekst da Toyota presenterte andre generasjon Corolla i 1970. Samtidig passerte modellen én million solgte biler siden lanseringen.

Den nye modellen ble et tydelig eksempel på Toyotas Kaizen-filosofi om kontinuerlig forbedring. Bilen ble større og mer komfortabel, med bedre sikkerhet og mer praktiske løsninger.

Det var med denne generasjonen Corolla for alvor slo gjennom i Norge. Allerede i 1971 ble det solgt rundt 1 400 biler her i landet. I 1972 kostet en ny Corolla 27 900 kroner.

Utvalget ble også sportsligere. Corolla Levin var en fullverdig fastback-kupé med en 1,6-liters motor, to overliggende kamaksler og 115 hestekrefter. Navnet Levin betyr lynnedslag.

Blant de øvrige nyhetene var et forbedret understell og høye forseter med integrerte nakkestøtter. Dette var også den første Corolla-generasjonen som kunne leveres med AM/FM-stereoradio, klimaanlegg og barnesikring på bakdørene. En større drivstofftank på 45 liter gjorde dessuten bilen bedre egnet for lange turer.

Andre generasjon ble en stor suksess. Totalt ble det produsert rundt 2,4 millioner biler. I 1971 startet også et nytt kapittel i Toyotas historie. Produksjonspartneren Salvador Caetano begynte da å montere Corolla fra komplette byggesett i Ovar i Portugal. Det markerte starten på Toyotas bilproduksjon i Europa.

Tredje generasjon: 1974–1979

Corolla hadde nå fått en solid posisjon i markedet, og den årlige eksporten fra Japan hadde passert 300 000 biler.

Med tredje generasjon ville Toyota skape «den ultimate familiebilen». Bedre sikkerhet og komfort var viktige mål, samtidig som nye utslippskrav stilte bilindustrien overfor helt nye utfordringer.

Toyota utviklet nye motorer og løsninger for avgassrensing som inngikk i det som ble kalt Toyota Total Clean System.

Dette var også den første Corolla-generasjonen som ble utviklet ved hjelp av vindtunneltesting. Resultatet var et mer aerodynamisk og kantet karosseri.

Kundene fikk større valgfrihet enn noen gang. Utvalget omfattet blant annet sedan, stasjonsvogn, kupé uten B-stolpe og den praktiske Liftback, som kombinerte god plass med et sportslig uttrykk. Karosserityper som tidligere hadde vært forbeholdt dyrere biler, ble nå tilgjengelige for et bredere publikum.

Bilen ble stillere innvendig takket være redusert støy og færre vibrasjoner. Betjeningsknappene ble samlet på en mer oversiktlig måte, og instrumentpanelet fikk polstring.

Dette var dessuten den første Corolla-generasjonen med passive sikkerhetsløsninger som et støtabsorberende karosseri, deformasjonssoner og sikkerhetsbelter med nødlåsing.

I 1975 ble det solgt nærmere 5 900 Corolla i Norge. Modellen hadde etablert seg som et naturlig valg for norske familier.

Produksjonen av tredje generasjon passerte 3,75 millioner biler.

Fjerde generasjon: 1979–1983

Ved inngangen til 1980-tallet ønsket kundene mer komfort og mer eksklusive biler. Samtidig hadde oljekrisene gjort lavt drivstofforbruk til en viktig prioritet.

Toyota svarte med en Corolla som var forbedret på de fleste områder, særlig når det gjaldt kjøreegenskaper og drivlinjer.

Corolla fikk nå tannstangstyring for første gang. Bladfjærene bak ble samtidig erstattet av et mer moderne hjuloppheng med skruefjærer. Endringene ga bedre komfort og mer presise kjøreegenskaper.

I 1982 kom også den første Corolla-modellen med dieselmotor. Den 1,8-liters motoren var utviklet med høy virkningsgrad og lavt drivstofforbruk som viktige mål.

Designet ble strammere, med slanke linjer, skrånende front og høy bakende. Interiøret fikk materialer av høyere kvalitet, mens kupé- og Liftback-utgavene kunne leveres med delt og nedfellbart baksete.

Femte generasjon: 1983–1987

Femte generasjon markerte et historisk veiskille for Corolla og innebar det mest omfattende modellskiftet til da.

Toyota tok for første gang i bruk datateknologi for å utforme karosseriet og utvikle drivlinjer og styresystemer, i en tid da datamaskiner fortsatt var langt fra dagligdagse.

Samtidig fikk de fleste modellene forhjulsdrift. Det frigjorde mer plass innvendig, ga bedre komfort og la grunnlaget for hvordan Corolla skulle utvikle seg i de neste generasjonene.

Interiøret ble utformet med plass til fem voksne. Gulvet ble senket, rattet flyttet fram, og en mer oppreist bakrute bidro til bedre plassutnyttelse.

Toyota beholdt likevel bakhjulsdriften i de sportsligste utgavene. Blant dem var den legendariske AE86, den siste Corolla-modellen med frontmotor og bakhjulsdrift. Senere ble den et ikon innen motorsport, drifting og populærkultur.

Femte generasjon kunne også leveres med servostyring, sentrallås, elektriske vindusheiser og soltak. Corolla var blitt mer moderne og komfortabel, uten å gi slipp på de praktiske egenskapene.

Sjette generasjon: 1987–1991

Kundene stilte stadig høyere krav, og sjette generasjon skulle løfte nivået på komfort, kvalitet og kjøreglede.

Hele bilen ble utviklet på nytt. De rette linjene fra tidligere generasjoner ble erstattet av mykere og rundere former, bygget rundt designtemaet «bred og lav».

Også innvendig ble kvalitetsfølelsen viktigere. Myk velur og tykkere setetrekk ga bedre komfort, mens ergonomien fikk større betydning for formen, plasseringen og følelsen i brytere og betjeningsorganer.

Karosseriet ble digitalt optimalisert for å redusere støy og vibrasjoner. Ventilasjonssystemet regulerte både luftkvaliteten og temperaturen i bilen, og blant nyhetene var høydejusterbart ratt, høydejusterbare sikkerhetsbelter og korsryggstøtte i førersetet.

Utvalget var bredt og omfattet sedan, kupé, halvkombi, stasjonsvogn og varebil. Alle utgavene bygget på forhjulsdrift, og for første gang kunne Corolla også leveres med firehjulsdrift. Det utvidet modellens bruksområde og gjorde bilen bedre egnet for krevende kjøreforhold.

Motorutvalget var dessuten bredere enn noen gang, med seks bensinmotorer og én dieselmotor.

Sjuende generasjon: 1992–1995

Med sjuende generasjon bygget Toyota videre på Corollas sterkeste sider. Modellen ble større, raskere, sikrere og stillere enn forgjengerne.

Dette var også den første Corolla-generasjonen som var tydelig påvirket av Lexus, Toyotas luksusmerke, som ble lansert i 1989. Den rundere sedanen hentet blant annet inspirasjon fra Lexus LS 400.

For første gang arbeidet teamene for understell og drivlinje tett sammen gjennom utviklingen. Bilen ble testet på bane for å få kjøreegenskaper som i større grad svarte til europeiske forventninger.

Karosseriet fikk færre paneler og smalere fuger, mens interiøret ga bedre plass og et mer helhetlig uttrykk. Understellet ble tilpasset bilens større dimensjoner, og hjulene vokste til 14 tommer.

Fra september 1994 ble kollisjonspute for føreren standardutstyr som en del av Toyotas arbeid for bedre sikkerhet.

Corolla var ikke lenger bare en enkel og fornuftig bil. Modellen var på vei inn i en ny tid med høyere krav til komfort, design, sikkerhet og kvalitetsfølelse.

Åttende generasjon: 1995–2000

Med åttende generasjon tok Toyota et viktig strategisk valg. I stedet for å utvikle én global modell valgte selskapet å lage egne versjoner for det europeiske markedet, med direkte innspill fra europeiske designteam.

Den europeiske tilpasningen falt sammen med en periode med sterk framgang. Corolla styrket sin posisjon i Europa, og i 1997 satte modellen norsk salgsrekord med 7 009 nye biler.

Året etter startet produksjonen ved Toyota Motor Manufacturing UK i Burnaston. Dermed ble Corolla ikke bare utviklet for europeiske kunder, men også produsert nærmere markedet. Det gjorde modellen til en tydeligere del av Toyotas europeiske virksomhet.

Utviklingen var samtidig preget av økende miljøbevissthet og behovet for lavere vekt, redusert drivstofforbruk og lavere utslipp. Økt bruk av høyfast, lett stål bidro til å holde vekten nede.

Eierkostnadene fikk også større oppmerksomhet. Toyota arbeidet derfor med å gjøre bilen enklere og rimeligere å vedlikeholde og reparere.

Dette var dessuten den første Corolla-generasjonen som kunne leveres med navigasjonssystem som ekstrautstyr.

Niende generasjon: 2000–2006

Med niende generasjon brøt Toyota med fortiden og utviklet Corolla etter nye standarder for et nytt årtusen.

Europa var et av de viktigste målmarkedene, og det utvendige designet ble utviklet der under temaet «ungdommelig og raffinert».

En ny plattform ga bedre plass, mens overgangen mellom glass, stolper og tak ble utformet for å skape et mer helhetlig, eksklusivt og aerodynamisk uttrykk.

Blant detaljene som skulle løfte kvalitetsfølelsen, var Optitron-instrumenter av samme type som i Lexus-modellene. Enda en gang fant løsninger fra Toyotas luksusbiler veien inn i Corolla.

Det europeiske utvalget besto av tre- og femdørsmodeller produsert i Storbritannia, mens sedanen og flerbruksbilen Corolla Verso ble produsert i Tyrkia.

Motorprogrammet omfattet ni drivlinjer, blant dem en D-4D common rail-diesel. Den sportslige T Sport fikk en 1,8-liters VVT-i-bensinmotor.

Corolla hadde beveget seg langt fra den enkle folkebilen fra 1966, men beholdt ryktet for kvalitet, praktiske egenskaper og driftssikkerhet.

Tiende generasjon: 2007–2012

Tiende generasjon fikk ulike navn i forskjellige markeder. Sedanen beholdt Corolla-navnet, mens tre- og femdørsmodellene ble lansert som Auris i Japan og Europa.

Toyota beskrev designprinsippet som «innenfra og ut», fordi plassen innvendig fikk forrang.

Sikkerhetsnivået var høyere enn noen gang, blant annet med kollisjonspute for førerens knær. Klimaanlegg, elektrisk servostyring og baksete med justerbar ryggvinkel var blant løsningene som skulle gjøre bilen mer komfortabel i hverdagen.

På enkelte utgaver kunne kundene også velge en multimodus-girkasse der føreren også kunne skifte gir manuelt med girhendler bak rattet.

I 2010 kom Auris Hybrid, den første hybridbilen Toyota masseproduserte i Europa. Den ble bygget ved Toyota Motor Manufacturing UK og brakte Toyotas stillegående og effektive hybridteknologi inn i hjertet av det europeiske kompaktbilmarkedet.

Auris Hybrid ble samtidig en viktig modell for innføringen av hybriddrift i resten av Toyotas modellprogram.

I Norge tok Auris over rollen som Toyotas kompaktmodell, mens Corolla bare ble tilbudt som sedan. Sedaner var blitt vanskelige å selge her i landet, og i 2013 ble det solgt bare sju nye Corolla.

Fra 2014 forsvant Corolla fra den norske prislisten etter 46 år på markedet. Auris hadde overtatt og førte modellhistorien videre..

Ellevte generasjon: 2013–2018

I Europa fortsatte Corolla-historien under Auris-navnet. Ellevte generasjon ble i hovedsak utviklet i Europa for europeiske kunder.

Utviklingen handlet ikke bare om lavere forbruk. Bedre vektfordeling og et finjustert understell skulle gi føreren tydeligere tilbakemeldinger og gjøre bilen mer engasjerende å kjøre.

Utvalget fikk også en stasjonsvogn, Auris Touring Sports, som kombinerte god plass med moderne design og muligheten for hybriddrift.

Kundene kunne velge mellom hybrid-, bensin- og dieselmotorer. Lavere vekt, bedre aerodynamikk og videreutviklede motorer bidro til redusert drivstofforbruk og lavere utslipp.

Hybriden hadde et CO₂-utslipp på bare 87 gram per kilometer etter datidens målemetode og fikk en stadig viktigere rolle i modellprogrammet.

Totalt ble det solgt 43 186 Auris i Norge før modellnavnet igjen ble erstattet av Corolla.

Tolvte generasjon: 2019 til i dag

I 2019 kom Corolla-navnet tilbake til Europa og Norge. Den nye generasjonen ble lansert som femdørsmodell, Touring Sports og sedan, med produksjon i Storbritannia og Tyrkia.

Modellen var blant de første som ble utviklet på Toyota New Global Architecture, TNGA, en filosofi og et teknisk grunnlag for en rekke plattformer i forskjellige størrelser.

Et lavere tyngdepunkt, et stivere karosseri og et nytt understell ga betydelig bedre kjøreegenskaper, raskere respons og høyere kjørekomfort.

Retningen ble oppsummert av daværende Toyota-sjef Akio Toyoda med ordene «No More Boring Cars».

Toyota innførte samtidig en strategi med to hybridsystemer. I femdørsmodellen og Touring Sports kunne kundene velge mellom en 1,8-liters variant med vekt på lavest mulig forbruk og en 2,0-liters variant med mer kraft. Fra lanseringen ble Corolla i Europa bare tilbudt med hybriddrift.

Femdørsmodellen og Touring Sports fikk et mer dynamisk uttrykk, mens sedanen fikk et mer elegant preg.

Dette var også den første Corolla-generasjonen med utstyrsnivået GR Sport, med et sportsligere uttrykk inspirert av TOYOTA GAZOO Racing.

Senere ble modellfamilien utvidet med SUV-en Corolla Cross. Det viser hvordan Corolla-navnet fortsatt tilpasses nye kundebehov, seks tiår etter at den første modellen ble lansert.

COROLLA AE86: FØRERBILEN SOM BLE ET KULTURIKON

  • Hyllet som en rimelig og engasjerende førerbil
  • Klassisk kombinasjon av frontmotor og bakhjulsdrift
  • En turtallsvillig 1,6-liters flerventilmotor
  • Udødeliggjort gjennom manga- og animeserien Initial D

Blant de mange Corolla-modellene som er produsert gjennom 60 år, står AE86 i en særstilling som en uvanlig engasjerende førerbil.

AE86 tilhørte femte generasjon og ble produsert fra 1983 til 1987. Den kom i sportslige Liftback-utgaver under navnene Levin og Trueno, i tillegg til en kupévariant. I Europa ble den blant annet solgt som Corolla GT og GTi.

Den slanke, kileformede designen, den lave sittestillingen og de lekne kjøreegenskapene gjorde bilen populær blant både vanlige bilkjøpere og entusiaster.

AE86 hadde et klassisk sportsbiloppsett med frontmotor og bakhjulsdrift. Den veide under ett tonn og hadde en gunstig vektfordeling mellom for- og bakakselen.

Den firesylindrede 1,6-litersmotoren, med betegnelsen 4A-GE, hadde to overliggende kamaksler og elektronisk innsprøytning. Motoren leverte 130 hestekrefter og et dreiemoment på 149 newtonmeter.

Den turtallsvillige motoren tok bilen fra 0 til 100 kilometer i timen på rundt 8,3 sekunder, ledsaget av en karakteristisk eksoslyd. Ventilerte skivebremser sørget for bremsekraft som sto i stil med ytelsene, og differensialsperre kunne leveres som ekstrautstyr.

AE86 viste seg å være svært konkurransedyktig i både rally og baneracing. Senere fikk bilen en sentral rolle i driftingmiljøet.

Berømmelsen nådde langt utenfor bilverdenen gjennom manga- og animeserien Initial D fra 1995. Der kjører hovedpersonen en AE86, leverer tofu om dagen og konkurrerer på svingete fjellveier om natten. Serien gjorde bilen til et japansk kulturikon og bidro til å skape en ny generasjon entusiaster.

Hva betyr AE86 og Hachi-Roku?

AE86 er Toyotas interne modellkode. A viser til motorserien, mens E86 viser til versjonen innen E80-serien, den femte Corolla-generasjonen.

I Japan ble bilen kjent som «Hachi-Roku», japansk for åtte-seks. Navnet fikk nytt liv da Toyota lanserte sportsbilene GT86 og senere GR86.

AE86 i dag

GAZOO Racing produserer nye reservedeler etter originalspesifikasjonene, slik at eierne kan holde bilene på veien. Blant delene er drivaksler, differensialer og motorblokker.

På Tokyo Auto Salon i 2023 viste Toyota fram to radikalt ombygde utgaver av den opprinnelige kupéen. AE86 H2 Concept fikk hydrogenmotor, mens AE86 BEV Concept fikk batterielektrisk drivlinje og manuell girkasse.

Prosjektet viser hvordan nye nullutslippsteknologier kan tas i bruk uten at kjøregleden går tapt.

EN NØKKELMODELL FOR TOYOTA I EUROPA

  • Corolla kom til Europa i 1967
  • Europeisk montering startet i Portugal i 1971
  • Fullskala Corolla-produksjon i Europa siden 1994
  • Toyota Motor Manufacturing UK er det europeiske produksjonssenteret for Corolla 5-dørs og Touring Sports
  • Nesten 9,5 millioner Corolla er solgt i Europa

Europa ble tidlig sett på som et viktig marked for Corolla. De første bilene ble sendt til Europa i april 1967, og fra 1971 monterte Toyotas samarbeidspartner Salvador Caetano biler fra komplette byggesett i Portugal.

Gjennom 1970- og 1980-tallet ble nye Corolla-modeller i stadig større grad tilpasset europeiske kjøreforhold og europeiske kunders ønsker. Salget økte jevnt i takt med utviklingen av Corolla.

I 1994 startet fullskala Corolla-produksjon i Tyrkia. Det var i tråd med Toyotas prinsipp om å produsere bilene nær markedene der de skal selges og brukes.

Norge var med nesten fra begynnelsen. Corolla kom hit i september 1967, bare fem måneder etter de første utskipingene til Europa.

Toyotas investeringer i regionen har bidratt til at nærmere 9,5 millioner Corolla er solgt i Europa. Det tilsvarer omtrent én av seks biler som er solgt på verdensbasis under Corolla-navnet.

I dag er Toyota Motor Manufacturing UK Toyotas europeiske produksjonssenter for Corolla 5-dørs og Touring Sports.

Fabrikken i Burnaston i Derbyshire startet Corolla-produksjon i 1998, med Liftback- og tredørsmodeller fra åttende generasjon. Senere fulgte niende generasjon, før produksjonen gikk over til Auris i 2007.

I 2010 ble Burnaston Toyotas første europeiske fabrikk for hybridbiler. I dag produserer fabrikken igjen Corolla.

Toyota Motor Manufacturing Turkey begynte å produsere Corolla ved fabrikken i Adapazarı i 1994. Senere fulgte flere generasjoner og modeller, blant dem stasjonsvogn og Corolla Verso. I dag produserer fabrikken Corolla Sedan ved siden av Toyota C-HR.

TOYOTA COROLLA CONCEPT

  • Vist fram på Japan Mobility Show i 2025
  • Utviklet med tanke på flere typer drivlinjer
  • Kombinerer kompakte ytre mål med et romslig interiør
  • Utforsker hvordan Corolla kan utvikle seg i framtiden

Corolla-historien er ikke over.

På Japan Mobility Show i 2025 viste Toyota fram Corolla Concept, et framtidsrettet forslag til hvordan modellen kan utvikle seg videre.

Ved presentasjonen forklarte Koji Sato, som da var president og konsernsjef i Toyota Motor Corporation, at Corolla alltid har vært et tydelig uttrykk for selskapets menneskeorienterte produksjonsfilosofi, på japansk monozukuri.

Budskapet var at Corolla har endret utseende og karosseriform gjennom generasjonene, men alltid har beholdt rollen som en bil for mange.

Konseptet er utviklet for å kunne tilpasses ulike drivlinjer, blant annet batterielektrisk drift, ladbar hybrid, hybrid og forbrenningsmotor. Det gir Toyota mulighet til å møte ulike energiforhold og kundebehov verden over.

Designet kombinerer kompakte ytre mål med et åpent og romslig interiør. En stor, kraftig skrånende frontrute og et lavt instrumentpanel skal gi god sikt og en luftig romfølelse. Samtidig skal bilen oppleves varm og hjemmekoselig, nesten som en stue.

Corolla Concept peker framover, men bygger fortsatt på den opprinnelige ideen fra 1966: Corolla skal være en bil for mange.

Kobling kopiert til utklippstavle